1 Midt igjennem Nød og Fare
Veien gaar til Paradis.
O du Lammets Brudeskare,
Du maa gjennem Torneris,
Du maa over Berg og Dal
Hjem til Zions Brudesal!
Dog – det bliver let at glemme
Første Øieblik derhjemme.

2 Ei, saa lad dig intet trykke,
Jesu Brud, paa denne Jord,
Efterdi hun er, din Lykke,
Saa sorunderlig og stor!
Er du dog saa salig her,
Hvor langt mere evig der!
Faa Minuter om at gjøre,
Kan man dig for Thronen høre.

3 Derfor, Fader uden Lige,
Sendte du din Søn herned,
Os at vinde Himmerige,
Som med Usseldommen stred.
Ham vi favne frydelig,
Og vort Støv skal takke dig
Her og hist med mange, mange
Evig søde Brudesange.