1 Å nåde underfull og stor,
Som fann meg i mi synd!
So arm eg var, men ved Guds ord,
Eg ser som før var blind.
2 Guds nåde tok den angsten bort
Som synda hadde skapt.
Kor det var sælt, kor det var stort
For meg som var fortapt!
3 Eg gløymer ei den første gong,
Då eg fekk venda om.
Då braut han fram, den nye song,
Då eg til trua kom.
4 Igjennom farer gjekk min veg.
Gud fridde meg frå deim.
Det nåden var som berga meg,
Og vil meg bera heim.
5 Om tusen år der frå oss renn,
I lovsong sæl og still,
Me like mange år har enn
Som då vår song tok til!
Source: The Cyber Hymnal #15095