1 Kor kann oss møta nokor Naud,
Naar herren vil oss føda?
Han mettar oss med Himmel raud
Og giv oss Livsens Grøda.
Han svaler og vaar Hjartegrunn
Med Vatnet søtt av Livsens Brunn,
Med Andens Naadekjelda.

2 Din Ande Veg oss visa kann,
Ditt Namn til Lov og heider.
Han er i Sorg vaar Trøystarmann
Og til all Sanning leider.
Di hava me so hugheilt Mod,
Um Dauden so fyr Auga stod,
For du er med oss, Herre!

3 Din Hyrdingstav med Trøyst og Tugt
Oss styrer alle Stader,
So Krossen sær med kjøtet Bugt,
At det oss ikkje skader,
MenAnden her i Striden maa
Mot Kjøtet alltid Siger faa,
so tidt det vil seg syna.

4 Du heve reidt til oss eit Bord,
der me din Mat kann taka:
Det er ditt sanne, sæle Ord,
Som me i Hjartat smaka.
Naar Djevelen oss trenjer illt,
Daa kann ditt Ord oss trøysta mildt
Med Anden din og Naaden.

5 Din Naade mild og Miskunn blid
Skal alltid møt oss smila;
Fraa no og alt til evig Tid
Me i ditt Hus skal kvila:
Her i ditt kristne Kyrkjelag
Og etter Daudens myrke Dag
I Riket ditt med Æra.

6 Aa Herre Jesus, hjelp oss du!
Lat i vaart Hjarta brenna
Den Kjærleik, som er fødd va Tru,
So me Gud Fader kjenna
Med det i Andens Samnads-Band,
Det bed me alle, Viv og Mann,
Og syng av Hjartat: Amen!