1 Renn upp yver Grav, du signad Sol!
Min jesus, lat Straalar strøyma
Og lysa meg inn til Naadens Stol,
Naar her dei i Grav meg gjøyma!
So heim eg kann fara i ditt Ljos
Og Striden i Gleda gløyma!

2 Eg Menneskja komen er av Mold
Og atter til Mold maa venda.
Men Lov vere Krist, vaar Sol og Skjold,
Som vilde meg Anden senda!
Ved honom eg ganga skal or Grav,
So Dauden i Liv maa enda.

3 Dei Daude, som her i Herren døy,
Til Livet dei upp skal standa.
Dei fara med Fred fraa heimsens Øy
Og frelste i Himmeln landa.
Gud, laga det so fyr Jesu Blod:
I honom me utmaa anda!

4 I Jesus eg liva vil og døy,
Med honom eg lid og strider.
Og maa eg so visna her som Høy,
Han skaper daa Nygrors Tider.
Daa Livet so pænt or Grav skal gro
Som Vaargull og Lauv i Lider.

5 So slumrar eg inn i blidan Blund,
Der skal ingen Trong meg tyngja.
So vaknar eg upp den Morgonstund,
Naar Anden meg upp vil yngja.
So liva eg skal i Kristi Ljos,
Hans Lov iall Æea syngja.